Kliniske Studier og Compex Muskelstimulering

Elektrisk muskelstimulering (EMS) är nu en erkänd teknik och dess effektivitet har bekräftats av i vetenskapliga publikationer. Vissa av dessa studier har genomförts i samarbete med Compex.

Forfatter / e og publisering: Gondin et al., European Journal of Applied Physiology, Oct 2011, Vol. 111(10), pp.2473-87.

I denne franske studien gjennomgikk forfatterne litteraturen med det formål å gi en oversikt over fordelene og begrensningene ved elektrisk muskelstimulering (EMS) hos friske individer, fritids- og konkurerende idrettsutøvere.

EMS-trening resulterer i betydelig økning i muskelstyrke.

Når EMS kombineres med dynamiske frivillige øvelser, kan det også forbedre sportsspesifikke ferdigheter og ytelse, som hoppytelse, sprintevne.

EMS er et interessant treningsverktøy for idrettsutøvere, fordi under "Hurtige" muskelfibre kan aktiveres lettere ved lavere kraftnivåer under elektrisk stimulering, mens disse fibrene vanligvis rekrutteres med høyere kraftnivåer under frivillig trening.

EMS fremstår som en gunstig metode når tiden som er tilgjengelig for styrke programmet er begrenset, og det gir også mangfold og variasjon i treningsprogrammet, noe som kan forsterke atletens motivasjon.

Forfatterne konkluderer med at det er overbevisende bevis for at elektrisk stimulering er et relevant og effektivt supplement til frivillige motstandstreningprotokoller for forbedring av muskelstyrke, med kneekstensor maksimal frivillig sammentrekning som øker med opptil 27% og muskelvolum øker med 8% etter 8 uker. Det er også et lovlig supplement for idrettsutøvere (f.eks. Sammenlignet med dopingprosedyrer).

Author/s and Publication: Deley et al., Journal of Strength and Conditioning Research, Feb 2011, Volume 25(2) pp. 520-526.

Styrketrening er et viktig treningsaspekt hos gymnaster på grunn av den høye eksplosive innsatsen som kreves.

I denne franske studien ble en Compex Sport-enhet brukt til å undersøke effekten av et 6-ukers kombinert elektrisk muskelstimulering (EMS) og gymnastisk treningsprogram på muskelstyrke og vertikal hoppytelse hos prepubertale gymnaster.

16 unge kvinnelige gymnaster ble tilfeldig delt inn i to grupper: den ene gruppen fikk EMS-trening av kneekstensorene i tillegg til gymnastikktreningen, og den andre gruppen (kontrollgruppen) fikk bare gymnastikktrening.

Etter de første 3 ukene av EMS-trening var det en signifikant økning i muskelstyrken til kneekstensorene samt hoppytelsen, mens kontrollgruppen ikke viste noen endringer i de samme parametrene.

Forbedringene i hoppevnen ble fortsatt opprettholdt 1 måned etter avslutningen av EMS-treningsprogrammet.

Forfatterne foreslår å integrere kortvarig EMS-styrketrening i treningen av unge gymnaster for forbedring av styrke og hoppevne.

Author/s and Publication: Billot et al., Journal of Strength and Conditioning Research, May 2010, Vol. 24(5), pp. 1407-1413.

I denne franske studien ble en Compex Energy-enhet brukt til å undersøke effekten av et 5-ukers elektrostimulerings (EMS) treningsprogram på muskelstyrke (Quadriceps), sparkhastighet, sprint og vertikal hoppytelse hos fotballspillere.

20 mannlige fotballspillere ble tilfeldig delt inn i to treningsgrupper: en gruppe (EMS-gruppe) fikk EMS på quadriceps-musklene i løpet av 5 uker (3 økter på 12 minutter per uke) og fotballtrening, den andre gruppen (kontrollgruppen) hadde bare fotballtrening.

På Compex-enheten ble “Strength” -programmet valgt på nivå 5.

Idrettsutøverne ble testet etter 3 og 5 ukers trening, og ved begge vurderingene viste de signifikante forbedringer i Quadriceps muskelstyrkeparametere så vel som i ballhastighetsytelse, mens disse forbedringene ikke ble sett i kontrollgruppen.

Forfatterne anbefaler bruk av EMS for å utfylle tradisjonell trening for fotball, da det ser ut til å være et levedyktig middel for å forbedre styrke og spesifikke fotballoppgaver. Det kan også gi variasjon i treningsprogrammet, noe som kan øke motivasjonen til noen spillere.

Videre anbefaler forfatterne også bruk av skadde idrettsutøvere for å dempe eller eliminere de-treningseffekter.

Author/s and Publication: Neric et al., Journal of Strength and Conditioning Research, Dec 2009, Volume 23(9) pp. 2560-2567.

Konkurranse svømming krever flere økter av høyintensiv trening, noe som fører til forhøyet blodlaktat. Aktiv treningsrestitusjon har vist seg å senke laktat raskere enn passiv restitusjon, men er ikke alltid praktisk.

Denne kaliforniske studien hadde som mål å evaluere effekten av aktiv utvinning med elektrisk stimulering versus submaksimal svømmegjenoppretting og passiv hvilegjenoppretting.

Blodlaktatnivåene ble testet før og umiddelbart etter en svømmesprint på 200 år, så vel som etter 10 minutter (‘mid-recovery’) og 20 min (‘post-recovery’) av utvinning.

Ved begge utvinningsvurderinger ble laktatnivået i blodet redusert mest med den submaksimale svømmegjenvinningsmetoden. Elektrisk muskelstimuleringsgjenoppretting ga imidlertid også betydelig bedre laktatreduksjon sammenlignet med restitusjon i hvile.

Derfor foreslår forfatterne elektrisk stimulering som en alternativ resttusjonsbehandling med det formål å senke blodlaktat. Det kan være situasjoner der atleten har begrenset tilgang til et basseng, eller er fysisk eller psykisk utmattet og ikke motivert til å fortsette å trene, eller bare søker en alternativ restitusjonsbehandling. I disse situasjonene kan bruk av elektrisk stimulering for å produsere muskelsammentrekninger mens du ellers hviler, være til nytte for å redusere muskel- og blodlaktat før påfølgende ytelse.

Author/s and Publication: Gondin et al. Medicine & Science in Sports & Exercise, 2005, Volume 37(8) pp. 1291-1299.

Da elektrisk muskelstimulering i stor grad ble brukt som et middel til styrketrening, ønsket forfatterne av denne franske studien å undersøke tilpasningene som oppstår i musklene og nervene som er utsatt for elektrisk muskelstimulering.

Derfor delte de 20 individer inn i en elektrostimulert gruppe og en kontrollgruppe. EMS-gruppen mottok et 8-ukers EMS-treningsprogram for quadriceps-muskler med en Compex Sport-enhet.

Maksimal muskelstyrke ble økt med 27% etter 8 ukers EMS-trening - mens det ikke ble registrert noen styrkegevinster i kontrollgruppen.

På nevralt nivå fant forfatterne at EMS-trening forbedret den generelle aktiviteten til den stimulerte muskelen: motoriske nerver er i stand til å aktivere flere muskelfibre med EMS.

På muskelnivå produserte EMS-trening økt quadriceps muskelmasse (målt ved tverrsnittsareal av muskelen) og endret seg mot en mer effektiv muskelarkitektur.

Nevrale tilpasninger skjedde hovedsakelig i løpet av de første 4 ukene av treningen, mens muskeltilpasningene ble signifikante mellom 4 og 8 uker med trening.

Det ble konkludert med at styrkegevinstene med elektrisk muskelstimuleringstrening er assosiert med nevrale så vel som muskulære tilpasninger.

Author/s and Publication: Warren et al., Journal of Strength and Conditioning Research, March 2011, Volume 25(3), pp. 683-688.

I baseball (og også andre idretter), for å konsekvent prestere på det høyeste nivået under konkurranse, er det viktig å restituere musklene i hvileperioder mellom omgangene.

I denne kaliforniske studien sammenlignet forfatterne effektiviteten til tre former for laktat utvinning for å bestemme hvilken som var mest effektiv etter en omgang med pitching i baseball:

1. Passiv gjenoppretting: ingen aktivitet i 6 minutter.
2. Aktiv jogginggjenoppretting: 6 minutter jogging.
3. Aktiv EMS-gjenoppretting (elektrisk muskelstimulering): 6 minutters ‘aktivt gjenopprettingsprogram’ med Compex Sport av arm- og skuldermusklene.

Den aktive elektriske stimuleringen av muskelstimulering med Compex Sport ga den høyeste reduksjonen i blodlaktatnivåer sammenlignet med de andre utvinningsmetodene som ikke hadde noen signifikant effekt på blodlaktat. Reduksjon av blodlaktat muliggjør utvinning av muskelen, noe som skal gi bedre ytelse i den påfølgende pitchingaktiviteten.

Det ble faktisk målt at kastehastigheten etter NMES-restitueringen var høyere sammenlignet med kastehastigheten etter jogging som restitusjon.

Psykologisk måling viste at subjektiv, opplevd utvinning også var bedre etter Compex versus jogging restitusjonsøkt, noe som også potensielt kan bidra til en økning i pitching ytelse under neste omgang.

Forfatterne anbefaler elektrisk muskelstimulering som den gjenopprettingsmetoden som er valgt for baseballkander på grunn av overlegen blodlaktatklaring og bedre selvrapportert utvinning.

Påstand: Forbedre din utholdenhet. Forbedre Vo2 max med 7% ved å gjøre EMS (6 uker).
Studie: Neuro-Muscular Electrical Stimulation Training Enhances Maximal Aerobic Capacity in Healthy Physically Active Adults.
Forfatter / e og publisering: Domenico Crognale, Louis Crowe, Giuseppe DeVito, Conor Minogue, Member IEEE, and Brian Caulfield, Member IEEE

Krav: Restituere raskere. Opptil 3 ganger mer blodsirkulasjon i en stimulert muskel med Compex-bruk.
Studie: Augmentation du débit artériel fémoral sous électrostimulation neuromusculaire de la jambe.
Forfatter / e og publisering: Zicot M, Rigaux PF, 1996

Krav: Restituere raskere. Reduser blodlaktatkonsentrasjonen ved bruk av Compex.
Studie: Effects of Three Recovery Protocols on Range of Motion, Heart Rate, Rating of Perceived Exertion, and Blood Lactate in Baseball Pitchers During a Simulated Game.
Forfatter / e og publisering: Courtney D. Warren, David J. Szymanski, Merrill R & Landers J. Strength & Conditioning Research July 2014

Påstand: Forbedre muskelstyrken. Eksplosivitetsforbedring på opptil 15% etter 5 uker.
Studie: Human skeletal muscle: Phasic type of electrical stimulation increases its contractile speed.
Forfatter / e og publisering: Karba R, Stefanoovska A, Dordevic S, 1990

Påstand: Forbedre muskelstyrken. Vertikal hoppforbedring på opptil 14% etter 4 uker.
Studie: The effects of electrostimulation training and basketball practice on muscle strength and jumping ability.
Forfatter / e og publisering: Maffiuletti NA, Cometti G, Amiridis IG, Martin A, Pousson M, Chatard JC, 2000