Compex elektrisk muskelstimulering (EMS) kliniske studier

Forfatter(e) og publikasjon: Gondin et al., European Journal of Applied Physiology, Oct 2011, Vol. 111(10), pp.2473-87.

I denne franske studien gjennomgikk forfatterne litteraturen med mål om å gi en oversikt over fordeler og begrensninger ved elektrisk muskelstimulering (EMS) hos friske personer, mosjonister og konkurranseutøvere.

EMS-trening gir en betydelig økning i muskelstyrke.

Når EMS kombineres med dynamiske frivillige øvelser, kan det også forbedre idrettsspesifikke ferdigheter og prestasjoner, som hoppytelse og sprintkapasitet.

EMS er et interessant treningsverktøy for idrettsutøvere, fordi de 'hurtigtrekkende' muskelfibrene kan aktiveres lettere ved lavere kraftnivåer under elektrisk stimulering, mens disse fibrene ved frivillig trening vanligvis rekrutteres ved høyere kraftnivåer.

EMS framstår som en metode å foretrekke når tiden til rådighet for styrkeprogram er begrenset, og det gir også variasjon i treningsprogrammet, noe som kan øke utøverens motivasjon.

Forfatterne konkluderer med at det finnes overbevisende bevis for at elektrisk stimulering er et relevant og effektivt supplement til frivillige motstandstreningsprotokoller for forbedring av muskelstyrke, med maksimal frivillig kontraksjon i knestrekkerne økende med opptil 27% og muskelvolum økende med 8% etter 8 uker. Det er også et lovlig supplement for idrettsutøvere (f.eks. sammenlignet med dopingsmetoder).

Forfatter(e) og publikasjon: Deley et al., Journal of Strength and Conditioning Research, februar 2011, bind 25(2) s. 520–526.

Styrketrening er en viktig del av treningen for turnere på grunn av de høye eksplosive anstrengelsene som kreves.

I denne franske studien ble en Compex Sport-enhet brukt for å undersøke effekten av et 6-ukers kombinert program med elektrisk muskelstimulering (EMS) og turntrening på muskelstyrke og vertikal hoppytelse hos førpubertale turnere.

16 unge kvinnelige turnere ble tilfeldig delt inn i to grupper: én gruppe fikk EMS-trening av kneekstensorene i tillegg til turntreningen, og den andre gruppen (kontrollgruppen) fikk kun turntrening.

Etter de første 3 ukene med EMS-trening var det en signifikant økning i muskelstyrke i kneekstensorene samt i hoppytelse, mens kontrollgruppen ikke viste endringer i de samme parameterne.

Forbedringene i hoppevne var fortsatt til stede én måned etter avslutning av EMS-treningsprogrammet.

Forfatterne foreslår å integrere kortvarig EMS-styrketrening i treningen til unge turnere for å forbedre styrke og hoppevne.

Forfatter(e) og publikasjon: Billot et al., Journal of Strength and Conditioning Research, mai 2010, Vol. 24(5), s. 1407-1413.

I denne franske studien ble en Compex Energy-enhet brukt for å undersøke effekten av et 5-ukers elektrostimulerings- (EMS) treningsprogram på muskelstyrke (quadriceps), sparkhastighet, sprint og spensthopp hos fotballspillere.

20 mannlige fotballspillere ble tilfeldig delt inn i to treningsgrupper: én gruppe (EMS-gruppen) fikk EMS på quadricepsmusklene i 5 uker (3 økter à 12 minutter per uke) i tillegg til fotballtrening, mens den andre gruppen (kontrollgruppen) kun hadde fotballtrening.

På Compex-enheten ble programmet 'Strength' valgt på nivå 5.

Utøverne ble testet etter 3 og 5 ukers trening, og ved begge vurderingene viste de signifikante forbedringer i styrkeparametere for quadriceps samt i ballhastighet, mens disse forbedringene ikke ble observert i kontrollgruppen.

Forfatterne anbefaler bruk av EMS som supplement til tradisjonell fotballtrening, da det ser ut til å være et levedyktig middel for å forbedre kraft og spesifikke fotballoppgaver. Det kan også tilføre variasjon til treningsprogrammet, noe som kan øke motivasjonen hos noen spillere.

Videre anbefaler forfatterne også bruk av EMS for skadde utøvere for å redusere eller eliminere avtrenings-effekter.

Forfatter(e) og publikasjon: Neric et al., Journal of Strength and Conditioning Research, des. 2009, bind 23(9) s. 2560–2567.

Konkurransesvømming krever flere omganger med høyintensitetstrening, noe som fører til forhøyet blodlaktat. Aktiv restitusjon ved trening har vist seg å redusere laktat raskere enn passiv hvile, men det er ikke alltid praktisk mulig.

Denne californiske studien hadde som mål å vurdere effekten av aktiv restitusjon med elektrisk stimulering sammenlignet med restitusjon ved submaksimal svømming og passiv hvile.

Blodlaktatnivåer ble målt før og umiddelbart etter et 200yrd svømmesprint, samt etter 10 min (‘midt i restitusjonen’) og 20 min (‘etter restitusjonen’) med restitusjon.

Ved begge restitusjonsvurderingene var blodlaktatnivåene lavest ved metoden med restitusjon gjennom submaksimal svømming. Imidlertid ga også restitusjon ved elektrisk muskelstimulering en signifikant større reduksjon i laktat sammenlignet med hvile.

Derfor foreslår forfatterne elektrisk stimulering som en alternativ restitusjonsmetode for å senke blodlaktat. Det kan være situasjoner der utøveren har begrenset tilgang til basseng, er fysisk eller psykisk utmattet og ikke motivert til å fortsette å trene, eller rett og slett ønsker en annen form for restitusjon. I slike situasjoner kan bruk av elektrisk stimulering for å fremkalle muskelsammentrekninger mens man ellers hviler være nyttig for å redusere muskel- og blodlaktat før påfølgende prestasjoner.

Forfatter(e) og publisering: Gondin et al. Medicine & Science in Sports & Exercise, 2005, Volum 37(8) s. 1291–1299.

Siden elektrisk muskelstimulering i stor grad brukes som et middel for styrketrening, ønsket forfatterne av denne franske studien å undersøke tilpasningene som skjer i muskler og nerver som utsettes for elektrisk muskelstimulering.

Derfor delte de 20 deltakere inn i en elektrostimuleringsgruppe og en kontrollgruppe. EMS-gruppen fikk et 8-ukers EMS-treningsprogram for quadricepsmusklene med en Compex Sport-enhet.

Maksimal muskelstyrke økte med 27 % etter 8 ukers EMS-trening – mens det ikke ble registrert noen styrkeøkning i kontrollgruppen.

På nevralt nivå fant forfatterne at EMS-trening økte den samlede aktiviteten i den stimulerte muskelen: motoriske nerver kan aktivere flere muskelfibre med EMS.

På muskelnivå førte EMS-trening til økt muskelmasse i quadriceps (målt som tverrsnittsareal av muskelen) og endringer mot en mer effektiv muskelarkitektur.

Nevrale tilpasninger skjedde hovedsakelig i løpet av de første 4 ukene av treningen, mens muskeltilpasningene ble signifikante mellom 4 og 8 ukers trening.

Det ble konkludert med at styrkeøkningene ved elektrisk muskelstimulering er forbundet med både nevrale og muskulære tilpasninger.

Forfatter(e) og publikasjon: Warren et al., Journal of Strength and Conditioning Research, mars 2011, Volum 25(3), s. 683-688.

I baseball (og også i andre idretter) er det viktig å få musklene til å restituere seg i hvileperiodene mellom høyintensive innings for å kunne prestere jevnt på toppnivå under konkurranse.

I denne studien fra California sammenlignet forfatterne effekten av tre former for restitusjon for å avgjøre hvilken som var mest effektiv etter en inning med pitching i baseball:

1. Passiv hvile: ingen aktivitet i 6 minutter.
2. Aktiv jogging: 6 minutter jogging.
3. Aktiv EMS (elektrisk muskelstimulering) restitusjon: 6 minutters «aktiv rest»-program med Compex Sport for arm- og skuldermuskulaturen.

Den aktive elektriske muskelstimuleringen med Compex Sport ga størst reduksjon i blodlaktatnivåer sammenlignet med de andre restitusjonsmetodene, som ikke hadde signifikant effekt på blodlaktat. Reduksjon av blodlaktat gjør at muskelen kan restituere seg, noe som bør gi bedre prestasjon i påfølgende pitching-aktivitet.

Det ble faktisk målt at kasthastigheten etter NMES-restitusjon var høyere sammenlignet med kasthastigheten etter joggingrestitusjon.

Psykologiske målinger viste at subjektiv opplevd restitusjon også var bedre etter Compex- enn etter joggingøkten, noe som også potensielt kan bidra til økt pitching-ytelse i neste inning.

Forfatterne anbefaler elektrisk muskelstimulering som foretrukket restitusjonsmetode for baseball-pitchere på grunn av bedre fjerning av blodlaktat og bedre selvrapportert restitusjon.

Studie: Neuro-Muscular Electrical Stimulation Training Enhances Maximal Aerobic Capacity in Healthy Physically Active Adults.
Forfatter(e) og publikasjon: Domenico Crognale, Louis Crowe, Giuseppe DeVito, Conor Minogue, medlem av IEEE, og Brian Caulfield, medlem av IEEE

Studie: Økning i femoralarteriell blodstrøm ved nevromuskulær elektrisk stimulering av leggen.
Forfatter(e) og publikasjon: Zicot M, Rigaux PF, 1996

Studie: Effekter av tre restitusjonsprotokoller på bevegelighet, hjertefrekvens, vurdering av opplevd anstrengelse og blodlaktat hos pitchere i baseball under en simulert kamp.
Forfatter(e) og publikasjon: Courtney D. Warren, David J. Szymanski, Merrill R & Landers J. Strength & Conditioning Research juli 2014

Studie: Menneskelig skjelettmuskulatur: Fasevis elektrisk stimulering øker kontraksjonshastigheten.
Forfatter(e) og publikasjon: Karba R, Stefanoovska A, Dordevic S, 1990

Studie: Effektene av elektromyostimuleringstrening og basketballtrening på muskelstyrke og hoppferdighet.
Forfatter(e) og publikasjon: Maffiuletti NA, Cometti G, Amiridis IG, Martin A, Pousson M, Chatard JC, 2000